OM OVERSETTELSE AV MALTESISK LITTERATUR: I spagat mellom arabisk og italiensk

Trevor Zahra, en av Maltas mestselgende forfattere, har i løpet av de siste førtifem årene publisert mer enn 130 bøker innen ulike sjangre. I 2017 kom Trevors roman Nanna Genoveffas hemmelige liv i norsk språkdrakt, oversatt av Kristina Quintano.

Maltesisk snakkes av nærmere 372 000 mennesker, og har siden 1934 har vært et av Maltas offisielle språk. I dag er det også et offisielt språk i EU. Opprinnelig er språket en arv fra den arabiske invasjonen i 870, og inngår, i likhet med arabisk og hebraisk, i den semittiske språkgruppen. Det skrives med et modifisert latinsk alfabet, og har en rekke lånord fra blant annet italiensk og engelsk. Selv om engelsk også er offisielt språk i Malta, har det for mange forfattere blitt stadig viktigere å bruke morsmålet når de skriver.

National Book Council er den viktigste institusjonen innenfor maltesisk litteratur, og har de siste årene gjort en betydelig innsats for å gjøre både den eldre nasjonallitteraturen og de nye forfatterne kjent i utlandet. Å knytte til seg oversettere som har inngående kjennskap til maltesisk språk og kultur, er bare én av utfordringene når litteraturen skal videreformidles til nye lesere på deres eget språk uten at det særegne ved det maltesiske språket og kulturen forsvinner underveis.

Oversetter Kristina Quintano, som selv er halvt maltesisk, ble som åtteåring kjent med det maltesiske skriftspråket gjennom nettopp Trevor Zahras barnebøker. Vi møter henne i samtale med Trevor Zahra og styreleder i National Book Council (Malta), Mark Camilleri.

Les om Trevor Zahra her:

Les om National Book Council her:

Vil du bli sangtekstforfatter?

Oversatte Dager 2019 lyser ut publikumskonkurranse om å skrive en ny norsk tekst til den amerikanske sangen «Something Stupid» av C. Carson Parks. Den mest kjente framføringen av sangen er fra 1967 med far og datter Frank og Nancy Sinatra.

Sangen har toppet internasjonale hitlister i flere tiår. Den har gått seiersgang også i Norge under tittelen «Noe så dumt» av Arne Bendiksen, og senere under navnet «Forelskelse» av Jan Vincent Johannessen.

Klikk her for originalen: https://www.youtube.com/watch?v=0f48fpoSEPU

Oppgaven er å skrive en norsk tekst til «Something Stupid». Sangen med vinnerteksten vil bli fremført på avslutningen av Oversatte Dager av Fartein Døvle Jonassen og Guri Fodstad Kristiansen.

Vinneren vil også få en flott bokpremie.

Send inn teksten innen mandag 25. februar kl. 16 til Guri Fodstad Kristiansen: gurifkristiansen@gmail.com

SKAMdinavisk

Allerede før SKAM ble vist på dansk TV var serien uhyre populær i Danmark, og mange mente at det ikke var nødvendig med en oversettelse mellom to så nært beslektede språk. Hvilke utfordringer støter den audiovisuelle oversetter på når språkene er så like, og hvordan gjengir man norsk ungdomsslang på dansk?

Eskil Hein jobbet med undertekstingen av SKAM til dansk, og måtte forholde seg til et publikum som allerede var godt kjent med serien. Han forteller om utfordringer og løsninger i oversettelsen mellom to så nært beslektede språk.

Foto: NRK og Annelise Hartmann Eskesen (DR)

Språkgledeprisen – hvem bør få den?

Vet du om en person i norsk offentlighet som på kreativt vis bidrar til å spre språkglede og skape begeistring for ulike måter å uttrykke seg på? Da kan du være med å nominere kandidater til Språkgledeprisen 2019. Prisen skal gå til en person som sprer språkglede, enten muntlig eller skriftlig, og som er godt kjent. Kanskje vet du om en politiker, en forfatter, en avisskribent eller lignende som du mener fortjener prisen?

Språkgledeprisen deles ut av Norsk audiovisuell oversetterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Norsk Oversetterforening. Prisen for 2019 vil bli delt ut under Oversatte dager 2019 på Litteraturhuset i Oslo. Prisen er tidligere tildelt Kristin Fridtun og Knut Nærum.

Send ditt forslag til kandidater til post@translators.no innen onsdag 9. januar 2019, med en kort begrunnelse. Skriv «Språkgledeprisen 2019» i emnefeltet.

Kulturell formidling over grensene: kvensk, russisk, finsk og samisk

Representanter fra universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet vil gi et innblikk i språklig samarbeid på Nordkalotten:

Samuli Paulaharju ble født i Sør-Østerbotten i 1875 og brukte store deler av livet på å samle inn tradisjonsmateriale. Hver sommer i over førti år reiste han rundt og snakket med folk. Som autodidakt folketradisjonssamler fikk han ikke alltid den anerkjennelsen arbeidsinnsatsen burde tilsi. Men nå oversettes noe av materialet til norsk. Medvirkende: Leena Niiranen, professor i finsk og kvensk språkvitenskap og Anitta Viinikka-Kallinen, førsteamanuensis i finsk og kvensk kultur og litteratur.

Maksim Ivanovitsj Starostins unike dagbok fra 2. verdenskrig ble utgitt på norsk i fjor. Starostin kom fra Murmansk, og han hadde fremtredende posisjoner, både militære og politiske. Dagboken gir førstehånds beretninger om alt fra været til avanserte militære operasjoner. Medvirkende: Marit Bjerkeng, tidligere dosent i russisk.

Den samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää gikk bort i 2001, men han etterlot seg litteratur, musikk og kunst som i høyeste grad lever videre. I 1991 fikk Valkeapää, som den første samiske forfatter, Nordisk råds litteraturpris for diktsamlingen Beaivi, áhcazan, på norsk Solen, min far. Hvordan er det å oversette hans verker? Medvirkende: Harald Gaski professor i samisk kultur og litteratur og Tore Nesset, professor i russisk språkvitenskap.

 

Les mer:

Samuli Paulaharju

Nils-Aslak Valkeapää

Maksim Ivanovitsj Starostin

 

Foto: Orkana forlag og Wikicommons

Kristin Fridtun – Håvamål og mannemål

Kristin Fridtun er filolog og har teke for seg Håvamål, eit av dei best kjende verka frå den norrøne litteraturen. Diktet er omsett til ei rekkje språk, og norske lesarar har fleire gode omsetjingar å velja mellom. Men korleis er tilhøvet mellom originalteksta og omsetjingane? Har det noko å seia at alle omsetjarane er menn? Få svaret på Oversatte dager 2019, og benytt sjansen til å prøve deg på norrøne versemål og stavrim.

Les mer i Morgenbladets artikkel fra 23. september 2018.

Foto: Lene Sørøy Neverdal

 

Kate Briggs: This little art?

Britiske Kate Briggs’ personlige og høyst originale essay This Little Art fikk mye oppmerksomhet da det ble utgitt i bokform på Fitzcarraldo Editions i fjor. Med utgangspunkt i sitt eget arbeid med oversettelse av Roland Barthes foredragsnotater, filosoferer hun over hva oversettelse kan være. Hun forsøker å finne det som kan bevege oss fra velkjente ideer som uselviskhet og troskap mot begreper som omtanke, finfølelse og oppmerksomhet. Her hjemme ble forfatteren portrettert i Morgenbladet, og boken fikk en fyldig anmeldelse i Prosa. På Oversatte dager vil Kate Briggs avsløre hvorfor hun har kalt essayet den lille kunsten.

Les mer om essayet på prosa.no / i Morgenbladet.

Foto: Fitzcarraldo Editions