Alle gode ting …

Det var yrende liv i gangene på Litteraturhuset i Oslo da Oversatte dager gikk av stabelen for tredje gang, 18. til 20. februar i år.

I alt 2500 tilhørere ble talt under de nærmere 50 innslagene, og mange av de besøkende sørget for å få med seg flere arrangementer. Til tross for at flere programposter løp parallelt, var alle jevnt over svært godt besøkt.

Det som begynte som en ambisiøs idé i 2008 – å fylle hele Litteraturhuset med arrangementer som på en eller annen måte handler om oversettelse, i flere dager – var med dette blitt virkelighet for tredje gang. Det er vi svært stolte over!

No brakar det lausOversatte dager er et samarbeid mellom Norsk Oversetterforening (NO) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). Men også de audiovisuelle oversetterne (NAViO), fagoversetterne (NORFAG), Senteret for norsk litteratur i utlandet (NORLA) og de ulike tolkeforeningene er solide bidragsytere. For programkomiteen har samarbeidet vært en eneste stor opptur; foreningene våre utfyller hverandre og gjør hverandre bedre. Oversatte dager er en arena som løfter dette gode samarbeidet frem i lyset. Vi sender også en varm takk til Norsk kulturråd, Fritt Ord, Norsk Forfattersentrum og Goethe-instituttet for deres støtte, og til ambassader, forlag, høyskoler og universiteter og andre organisasjoner som har bidratt til å gjøre årets Oversatte dager mulig.

Det er et velkjent fenomen at oversettere som gjør en god jobb, ofte blir usynlige.  Oversatte dager bidrar til synlighet og til å skape entusiasme, men også til refleksjon og faglig påfyll. Vi vil vise frem bredden i oversettervirket til et bredt publikum, og i tillegg sikre og styrke kompetansen hos oversetterne selv. Litteraturformidlere, lesere og kritikere er stadig mer bevisste på at den utenlandske litteraturen de leser er oversatt, og oversettelser drøftes og debatteres i så vel kommentarfelt som i akademia. Samtidig handler oversetteres arbeid om å gjøre litteratur tilgjengelig uten å synes selv, og den viktige jobben oversetterne gjør med å tilgjengeliggjøre utenlandsk litteratur og utenlandske tanker for norske lesere, må synliggjøres på andre måter enn i selve teksten. Oversatte dager demonstrerer hvor viktig, vanskelig og morsomt oversettervirket er.

Ambisjonen har vært å presentere publikum for hele spekteret av hva oversettelse kan være; det saklige, det barnlige, det øyeåpnende, det spenstige, det politiske, det feststemte, det dramatiske, det opplysende, det akademiske, det friske, det sexy og det nerdete. I tillegg til en rekke programposter om oversettelse av sakprosa og skjønnlitteratur, teksting og tolking, kunne årets Oversatte dager by på innslag om arkitektonisk oversettelse, musikalsk oversettelse, teateroversettelse, juridisk oversettelse, bibeloversettelse, tegneserieoversettelse, amatøroversettelse og flerstemmig oversettelse.

Fosse

Éva Dobos, Marie Lundquist og Ika Kaminka (Foto: Magne Tørring)

Her er et lite utvalg av årets innslag:

Jon Fosse på utenlandsk Fosse er kjent for poetiske, rytmiske tekster hvor mye av det som sies, står mellom linjene. Hvordan forholder oversetterne hans seg til dette, og til den særegne tegnsettingen, rytmen og bruken av gjentakelser? Det var noen av spørsmålene som ble diskutert under åpningsarrangementet, hvor Ika Kaminka, oversetter og foreningsleder i NO møtte Fosse-oversettere Éva Dobos og Marie Lundquist til samtale.

Beauvoir

Åsa Moberg, Marta Breen og Bente Christensen

Å oversette Det annet kjønn Mange land siktet på å få ferdig en full oversettelse av Simone de Beauvoirs Det annet kjønn til 50-årsjubileet for den første utgaven i Frankrike i 1999, men få fikk det til i tide. I Norge ferdigstilte Bente Christensen sin fullstendige oversettelse i 2001. Sammen med Adam Inczèdy-Gombos sto Åsa Moberg for den svenske nyoversettelsen, som kom året etter. På Oversatte dager fikk vi møte disse to i samtale med feminist, forfatter og NFF-styreleder Marta Breen.

Ingen bror blir igjen

Jon Gangdal og Faizullah Muradi

Ingen bror får bli igjen Forfatteren Jon Gangdal har hjulpet den afghanske kamptolken Faizullah Muradi å skrive ned sin historie. Boka har blitt et viktig debattinnlegg og et sant tverrspråklig prosjekt: En afghaner, med turkmensk og dari som morsmål, har blitt intervjuet på engelsk, og dette har så blitt utgangspunkt for en bok på norsk. Muradi og Gangdal fortalte sammen om arbeidet med boka og om livshistorien som ligger bak den.

Å nyoversette en klassiker – Astrid Lindgrens Pippi-bøker Et av flere innslag om nyoversettelse. I 2015 var det 70 år siden den første boka om Pippi kom ut. I den forbindelse har Astrid Lindgren-forsker Agnes-Margrethe Bjorvand oversatt de tre Pippi-bøkene på nytt for Cappelen Damm. Ambisjonen har vært å modernisere språket for dagens barn og samtidig ivareta Astrid Lindgrens språk i større grad enn i tidligere oversettelser. Hva innebærer egentlig dette? Bjorvand møtte redaktør Anne Krogh til samtale ledet av forfatter og litteraturviter Audhild Solberg.

Sånn skal det gjøres … eller?
Tre skjønnlitterære oversettere i aksjon og åpen dør: Her kunne alle nysgjerrige kikke tre oversettere som arbeider med ulike språk, over skulderen, stille spørsmål og komme med egne forslag til løsninger. Hilde Lyng (engelsk), Brit Sæthre (kinesisk) og Kirsti Øvergaard (svensk) deltok.

Alf B. Glad og Hege Susanne Bergan (Foto: Magne Tørring)

Et brølende, oversatt kor Svetlana Aleksijevitsj fikk Nobelprisen 2015 for sine kollektive dokumentarbøker, der hun lar et stort antall ulike stemmer få komme til orde og fortelle sine historier – om Tsjernobyl, om Afghanistan, om Sovjet-tiden, om Fedrelandskrigen. Fire av bøkene er kommet på norsk, med tre forskjellige oversettere. Hvordan har de ivaretatt dette ville korets stemmer? Har de gjort det på samme måte? Og hva med forfatterens stemme, finnes den i slike tekster? Alf B. Glad og Hege S. Bergan møtte Jon Rognlien til samtale om flerstemmighet i oversettelse.

Dikt i skytteltrafikk Hva skjer når fem diktere med ulik bakgrunn oversetter hverandre? Til dette arrangementet hadde den libyske poeten Ashur Etwebi gjendiktet de norske poetene Paal-Helge Haugen og Gunstein Bakke til arabisk, mens Haugen og Bakke hadde gjendiktet Etwebi til norsk. Sammen har irakiske Manal Al-Sheikh og norske Erling Kittelsen gjendiktet Al-Sheikhs dikt fra arabisk til norsk. Poetkvintetten fortalte om gjendiktningsprosessen og leste dikt på arabisk, engelsk og norsk.

Språkgledeprisen Oversatte dager ble rundet av med utdelingen av Språkgledeprisen, som er et samarbeid mellom Språkrådet, NO og NFF. I år gikk prisen vel fortjent til forfatteren, spaltisten og foredragsholderen Kristin Fridtun.

Språkgledeprisen

Språkrådets Åse Wetås overrakte Språkgledeprisen 2016 til Kristin Fridtun (Foto: Magne Tørring)

Mediedekningen av årets festival var stor. Oversatte dager 2016 ble omtalt både i flere av landets største aviser, i nettmagasiner og på NRK radio. Språkteigen sendte reportasjer basert på innslag under Oversatte dager i en hel måned etterpå. Det er tydelig at triennalen nå er i ferd med å bli en merkevare, som både publikum og presse har høye forventninger til. Ikke minst har vi med Oversatte dager klart å skape en møteplass der hele spekteret av oversettere kan utveksle erfaringer, bygge nettverk og heve kompetansen. Blant bidragsyterne denne gangen var tolker, translatører, skjønnlitterære oversettere, sakprosaoversettere, tekstere og terminologer så vel som redaktører, forfattere og forskere, både fra Norge og det store utland.

«Oversatt litteratur sier, som annen litteratur, noe om samfunnet den oppstår i, om tendenser og (sosiale) bevegelser. Vi snakker om bølger og vinder, som om disse bevegelsene var naturfenomener. Men bevegelsenes minste bestanddeler er enkeltpersoner,» skrev oversetter Ida Hove Solberg i Klassekampen etter festivalen. Oversatte dager bidrar uten tvil til at flere legger merke til disse minste bestanddelene, og både NFF og NO er innstilt på å gjenta arrangementet. Kanskje sees vi i 2019?

Advertisements