Alt klart for Oversatte dager

Hvert tredje år smeller det fra kjeller til loft hos Litteraturhuset. Nå er tiden igjen atter inne for Oversatte dager.

 

28. februar til 2. mars er det klart for Oversatte dager, på Litteraturhuset i Oslo. Det er Norsk oversetterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Norsk audiovisuell oversetterforening som inviterer til nok en storstilt fordypning i oversettelse. For fjerde gang vil Litteraturhuset i Oslo fylles av språkglade og språknysgjerrige som får muligheten til å delta på 50 ulike arrangement. Se fullt program på NFFOs hjemmesider eller oversattedager.no.
Å be en festivalleder om å plukke ut noen favoritter er vel å be en forelder peke ut sitt favorittbarn. Men vi tok likevel sjansen, og spurte prosjektleder Eva Dobos: hva gleder du deg mest til under Oversatte dager?
– Jeg gleder meg til flere ting, akkurat som en forelder gleder seg over en barneflokk hvor alle har noe ved seg; den ene er morsom og underfundig, den andre er god til å synge, den tredje flink i lynsjakk; det er vanskelig å peke ut en, de appellerer på hver sin måte, sier Eva Dobos.   
– Skal jeg likevel peke ut noe som jeg er ekstra spent på, så er det møte med islandske Audur Ava Olafsdottir, som ble tildelt årets Nordisk litteraturpris, og som takker sine oversettere for at bøkene hennes har funnet veien til lesere som ikke kan islandsk. Altså en forfatter som har skjønt at det er oversettere som bringer litteraturen ut til verden, at det er de som er forfatterens stemme utenfor hjemlandets grenser.
– Blant favorittene er også en beretning om hvordan ungdomsserien Skam skapte nye ord i Danmark, et innslag om ulvemetaforer i samisk poesi, og samtalen med oversetteren som har gjendiktet Inferno av Dantes Gudommelig komedie i bundet verseform. Det blir debatter om forbudte bøker, om Jane Austen på norsk, Wergeland på engelsk, teksting av filmer, det blir sanger, joik og lynkurs i oversettelse for ungdommer. Vi skal også høre om hvordan kan man tolke musikk for dem som ikke hører, eller et bilde for dem som ikke ser. Og ikke minst: publikummere vil få anledning til å prøve seg som oversettere – det blir konkurranse om å skrive norsk tekst til den udødelige Something stupid av Frank Sinatra. Mye å glede seg til!     

– Her blir altså en stor spennvidde i arrangementene, og mange av livets områder blir berørt. Hva ønsker dere å vise fram med denne festivalen?
– Det vi ønsker med festivalen er å rette oppmerksomheten mot alt oversatt, og illustrere betydningen av oversetterarbeidet. Vi må gir bedre bevissthet om at utenlandske forfattere skriver på sitt språk, mens det er oversetterne som skaper hans eller hennes norske språklige og stilistiske univers. Leseren er dessverre ikke alltid klar over hvilken innsats oversetteren gjør, og det er altså vår misjon å fortelle om det, spre ordet og kaste mer lys over hva jobben vår handler om. Hvordan ville vår del av verden ha vært uten oss til å bringe utenlandsk litteratur, gode faktabøker, dokumentarer og norsktekstede filmer til Norge?  Den ville definitivt ha mistet en dimensjon og blitt mer fargeløs og mindre spennende.

– Hvis du skal forsøke deg på en forklaring og en tolkning, hvilke mennesketyper blir oversettere?
En oversetter er et utrolig engasjert menneske, med sterk integritet og respekt for språket. Det kan være menn, kvinner, unge som gamle, med godt språkøre og rimelig god til å skrive norsk. En oversetter er presis og fokusert og har en god porsjon selvdisiplin. Som mennesketype er oversetteren ofte introvert og sitter helst alene med sin tekst, helt til hun eller han møter en annen introvert kollega som også har sittet lenge alene med sin tekst. Slike møter ender som regel i lange fester.
– En oversetter kan tilsynelatende drive dank eller gjøre helt andre ting enn å oversette. Skrive små reportasjer om hverdagen på Facebook, eller fotografere av katter, blomster og himmelen, for eksempel. Men dette er bare teknikk: det surrer ord, setninger og formuleringer rundt i hodet på dem, og i det øyeblikk de setter seg til å jobbe, er fokuset på plass igjen.
Men for all del, om oversettere er aldri så småsære, er oversettelse noe magisk. Det krever alt av fysisk og mental energi, men gir skaperglede og en følelse av å være uunnværlig, av at uten oss kommer jordkloden til å slutter gå rundt.     

– Såpass, ja. Ryktene sier at du har arrangert litteraturfestival før. Fortell litt om det.
– Ja, du tenker vel på min lille kulturfest i Undredal! Jeg er skikkelig stolt av den unike festivalen som jeg fant på for 5-6 år siden. Med lite midler og mye egeninnsats av venner har jeg klart å få til en to dagers norsk-ungarsk kulturfestival i UNESCO-bygda Undredal ved Sognefjorden, for tredje gang nå i sommer. I år inviterte vi en av Ungarns beste jazzsangere med sin gitarist, som ellers opptrer i Europas storbyer. Det ble spilt på ukulele og lest Garcia Lorca på tre språk, og ja, vi hadde selvfølgelig en spennende fabulering om vin som kultur.  
– I noe mindre målestokk enn Oversatte dager, men den handlet om det samme: Skape forståelse og bringe en annen kultur nærmere oss.

 

Bildetekst:
– Leserene er dessverre ikke alltid klar over hvilken innsats oversetteren gjør, og det er altså vår misjon å fortelle om det, spre ordet og kaste mer lys over hva jobben vår handler om, sier Eva Dobos, prosjektleder for Oversatte dager 28. februar til 1. mars på Litteraturhuset i Oslo.

Tekst:
Sverre Gunnar Haga

Foto:
Ilja C. Hendel

Baksida av medaljen: Omsetting og vondskap

Vi har lett for å tenke på omsetting som noko bra. Men i seg sjølv er ikkje omsetting godt. Omsetting kan gjerast på måtar og med mål som valdar meir skade enn dei bygger bruer. Dersom ein verkeleg skal kunne gi utfyllande svar på korleis omsetting forandrar verda, må ein også gå inn i det vonde. Kva plass får vondskapen når vi fortel omsettingshistoria vår? Tidsskriftet Mellom stiller dette spørsmålet til tre paneldeltakarar med ulike kjennskapar til omsettingsverda.

Omsettaren får stor plass når vi skriv om omsettingshistoria, men er ein viktig omsettar også ein omsettar som har gjort noko godt? Kan den omsette litteraturen spele ei rolle når makthavarar ønsker å halde på posisjonen sin? Og er det mogleg å tileigne seg litterære verk gjennom omsetting for å gi sin politiske agendaen eit litterært fundament?

Dette er tema som vi ønsker å ta opp i løpet av denne samtalen med Birgit Bjerck (redaksjonsmedlem for Norsk Oversetterleksikon) , Ida Hove Solberg (ph.d. i omsettingsstudiar) og Giuliano D’Amico (førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo), som skal leiast av Erlend Wichne (redaktør i tidsskriftet Mellom).

Les meir:
http://oversetterforeningen.no/mellom-2-2018-medaljens-to-sider/

Foto: Lise Hartvigsen, forsidebilde Mellom #2/2018.

Å høre etter noe mer

Tegnspråktolker er simultanoversettere som forholder seg til en kompleks, varierende og uforutsigbar hverdag. Fra tid til annen havner de i situasjoner der instrumental musikk spilles. Å tolke en slik type auditiv informasjon kan være utfordrende når musikkmaterialet ikke inneholder verbalspråk. I sin masteroppgave tester Marthe Ødegård Olsen ut to ulike tilnærminger til visuell fremstilling av instrumental musikk. Hvilke utfordringer møter tegnspråktolker ved å behandle instrumental musikk som ytring, og er det forenelig med tegnspråktolkers profesjonsetikk? I dialog med et tegnspråklig publikum drøfter hun i hvilken grad fremstillingene gir opplevelse av et meningspotensial.

Kvinner i kamp ut i verden

På selveste kvinnedagen i fjor ble tegneserieboka «Kvinner i kamp» lansert. Boka har undertittelen «150 års kamp for frihet, likhet og søsterskap», og er skrevet av forfatter Marta Breen og illustrert av Jenny Jordahl.

Boka fikk umiddelbart internasjonal oppmerksomhet. Allerede en måned etter lansering var den solgt til Sverige, Danmark, Albania, USA og Korea, og hittil har 22 land kjøpt rettighetene til boka. De første oversettelsene kom høsten 2018, og flere land er i gang med sine utgivelser.

Det betyr at en rekke oversettere har vært og er i sving for å sørge for at lesere over hele verden får et oversiktlig og underholdende innblikk i kampen for kvinnefrigjøring, rett til utdannelse og
rett til å bestemme over egen kropp.

Her hjemme anses bokas budskap som allment, men i Russland, Egypt, Albania og Tyrkia oppfattes innholdet som langt mer kontroversielt. Også i USA har man hatt sine innvendinger. Forfatteren Marta Breen og Anette Garpestad fra Cappelen Damm Agency kommer til Oversatte dager for å fortelle om bokas eventyrlige reise ut i verden og gi oss smakebiter på hvilke reaksjoner tegnet kvinnekamp vekker utenfor Norge og hvordan boka er tilpasset ulike språk og markeder.

Lenker:
https://bok365.no/artikkel/internasjonal-kvinnekamp-med-breen-og-jordahl/
http://www.mynewsdesk.com/no/cappelen-damm/pressreleases/internasjonal-suksess-for- norske-kvinner-i-kamp-2811754

Foto: Maria Gossé

Språket i arr og arr i språket

I juryens begrunnelse for tildelingen av Nordisk råds litteraturpris 2018 til den islandske forfatteren Auður Ava Ólafsdóttir for boken Arr, står det:

Den er full av underfundig humor og et språk som gnistrer av liv, samtidig som den stiller dype spørsmål om liv og død, om individet mot helheten, om menneskets privilegier, rettigheter og plikter i verden.

Oversetter Tone Myklebost har oversatt over 40 islandske romaner av bl.a. Auður Ava Ólafsdóttir, Jón Kalman Stefánsson, Sjón, Einar Már Gudmundsson og Halldór Laxness. I 2017 fikk hun Den islandske falkeorden for sine oversettelser.

Møt forfatteren i samtale med sin norske oversetter om arbeidet med å skrive boken Arr, å oversette den til norsk, og det å beskrive og forstå menneskers arr på tvers av landegrenser og kulturer. Hvilken forventinger har de til mottakelsen av Auður sin neste bok, Ungfrú Ísland, som kommer ut på norsk i høst?

Foto: Pax forlag/Anton Brink

Dantes guddommelige komedie

Den guddommelige komedie har vært et av verdenslitteraturens viktigste verk gjennom 700 år. Boken er oversatt og gjenoversatt utallige ganger, og debatter og litteraturen om hvordan diktverket skal oversettes, synes aldri å ta slutt. Hvorfor velger noen oversettere rim, andre versrytme, og andre igjen et moderne språk og nesten prosa? Hva er det som fascinerer et moderne publikum og får lesere til å begi seg ut på en vandring i en middelaldersk fortelling om Helvetet, Skjærsilden og Paradiset? Maria Horvei og Gianluca Iumiento vil lede diskusjoner om oversetterenes valg og dilemmaer, og Komediens liv og aktualitet i dag.

Innledning ved Italias ambassadør Alberto Colella.

dante2.png

The Forest Duo

Til Oversatte dager fredag kveld kommer «The Forest Duo», med Sinikka Langeland på sang og kantele og Mathias Eick på trompet.

Konserten «The Forest Duo» består av tradisjonelle runesanger og sanger med tilknytning til skogen fremført av Sinikka Langeland i samarbeid med den internasjonalt anerkjente trompeteren Mathias Eick.

Mathias og Sinikka spilte sammen for en del år tilbake men er nå i gang med et nytt samarbeid. Runesanger er del av den magiske Finnskogtradisjonen og Sinikka Langeland har i flere tiår arbeidet med den skogfinske kulturarven både som tradisjon og som inspirasjon for sin egen musikk. Dette arbeidet har resultert i flere utgivelser på det internasjonalt velrenommerte plateselskapet ECM, med oppmerksomhet fra både norsk og utenlandsk presse. Ved siden av svedjebrenning, skogfinske røykstuer og nevertradisjon er runesangen typisk skogfinsk. Det er her den skogfinske mytologien og livssynet kommer klart til syne, enkelt sagt at det er liv i alt, og dette “liv” kan om nødvendig påvirkes gjennom poetiske ytringer i besvergelsesform enten til helbredelse eller beskyttelse. Runesangene er også sammen med stedsnavn, enkelte ord i språket og innsamlede fortellinger, bærere av det gamle skogfinske språket som i dag er borte som talespråk. Trompeteren, bandleren og komponisten Mathias Eick er blitt kalt  et av verdens største jazztalenter og turnerer verden rundt. Med fire album på plateselskapet ECM er han nå for en svært veletablert kunstner å regne.