Lørdag 20. februar

11.00–11.45 Amalie Skram
IBSEN IN TRANSLATION: Å OVERSETTE IBSEN I DAG
Henrik Ibsens teaterstykker er blant den norske litteraturen som har reist lengst og mest. Hva skjer så med Hedda, Nora, Dovregubben og dr. Stockmann når de kles i ny språkdrakt for å kunne møte publikum i land som Japan, India og Iran? Og hvilke utfordringer får skredderne – oversetterne? Kom og hør tre av oversetterne i prosjektet Ibsen in Translation fortelle om sine Ibsen-oversettelser til svært forskjellige språk og kulturer.

  • Anne Lande Peters, oversetter til japansk
  • Astri Ghosh, oversetter til hindi
  • Madjid Omrani, oversetter til persisk

Samtaleleder: Frode Helland, leder for Senter for Ibsen-studier

Arr.: Senter for Ibsen-studier

11.00–13.00 Kverneland
SÅNN SKAL DET GJØRES … ELLER?
Kom og se hvordan en skjønnlitterær oversettelse blir til! Her kan du følge arbeidet en stund, stille spørsmål, komme med egne forslag og finne ut hvordan tre ulike oversettere med tre ulike språk løser sine oppgaver.

  • Hilde Lyng, oversetter fra engelsk
  • Brit Sæthre, oversetter fra kinesisk
  • Kirsti Øvergaard, oversetter fra svensk

Vert: Tommy Watz, leder av Norsk Oversetterforenings faglige råd

Arr.: Oversatte dager

11.00–11.45 Kjelleren
GAME OF THRONES: EN DANS MED ORD OG KULTURER
Fantasy-serien Game of Thrones har en monumental og kompleks struktur, der mange språk og kulturer veves inn i hverandre. Mens andre oversettere sjelden blir kikket i kortene, kan en teksters løsninger bli fortløpende vurdert av alle som leser undertekster. Entusiastiske seere av denne serien legger avgjort merke til feil, så tekstingen av Game of Thrones har bydd på unike utfordringer, selv for en erfaren oversetter.

  • Ingrid Vaalund, selvlært oversetter, har tekstet i 30 år

Arr.: NAViO

12.00 og 13.00 Sjeherasad
OVERSATTE DRAGER
Det skrives så mange bøker på språk vi ikke forstår, men heldigvis er det noen som oversetter, så vi kan lese dem likevel! 21. februar markeres den internasjonale morsmålsdagen over hele verden. Litteraturhuset feirer både dette og Oversatte dager med høytlesning av to oversatte dragebøker. Krokodillen som ikke likte vann ble egentlig skrevet på engelsk av Gemma Merino og Dragen Ajdar på fransk av Marjane Satrapi. Men bøkene er norske når skuespiller Evelyn Rasmussen Osazuwa leser og viser fram de spreke tegningene. Det kan vi takke oversetterne Fredrik Chr. Bolin og Marte Gresvik for. Passer for barn fra fire år.

Arr.: Litteraturhuset

12.00–13.00 Wergeland
BABELSK BIBEL
Bibelen er vår kulturs mest sentrale tekstsamling, og tekster derfra foreligger på nesten tre tusen språk. I 1904 ble Bibelen for første gang oversatt til norsk. Siden da har vi fått et utall utgaver, oversatt av enkeltpersoner eller grupper, og diskusjonens bølger har ofte gått høyt om enkeltord og idiomer. Himmel og jord skal forgå før en eneste tøddel i loven faller bort, står det – men i Bibel 2011 er tøddelen blitt til en prikk. Denne samtalen kan nok også komme inn på spørsmål som «kors» (påle? stokk? marterpæl?), «jomfru» (ung kvinne?) og «skjeppe» (bøtte? kar?). Men først og fremst skal vi se på sammenhengen mellom alle disse enkeltdelene og prøve å finne ut hvordan oversetterne forholder seg til variasjoner i stil og tone.

  • Anders Aschim, bibeloversetter og professor i idé- og kristendomshistorie ved Høgskulen i Volda
  • Helge K. Fauskanger, filolog, religionsviter og forfatter, har oversatt Det nye testamente (2015) direkte fra gresk uten noen som helst religiøs pietet
  • Jorunn Økland, bestyrer ved Det norske institutt i Athen, professor i tverrfaglig humanistisk kjønnsforskning ved UiO og medlem av Bibelselskapets oversettelsesutvalg

Samtaleleder: Hedda Vormeland, oversetter og litteraturviter, oppvokst på bedehuset – en bakgrunn hun hevder tilsvarer grunnfag i kristendom

Arr.: Oversatte dager

12.00–12.45 Kjelleren
HVORDAN OVERSETTE DET FREMMEDARTEDE?
Noe av det vanskeligste man oversetter, er billedspråk og metaforer. Enda mer utfordrende blir det når det er avstand i tid og sted. Nina Zandjani har tekstet iranske filmer og oversatt moderne og klassisk persisk litteratur til norsk i mer enn ti år. Hun vil belyse temaet gjennom eksempler hentet fra oversettelser av den persiske klassikeren Golestân (Rosenhagen) av Sa’di fra 1258.

  • Nina Zandjani, oversetter og doktorgradsstipendiat ved UiO, arbeider med tyske oversettelser fra persisk

Arr.: Oversatte dager

13.00–13.45 Amalie Skram
TUSEN OG ÉN NATT – TO OVERSETTELSER OG LITE SØVN
Da Tusen og én natt utkom i ny dansk oversettelse i 2013, mente Politikens anmelder at oversetteren måtte være «en djinn, en ghul eller måske en ifrit». For mens de fleste jordiske skapninger ville ha måttet bruke minst en mannsalder på den krevende oppgaven, hadde Ellen Wullf oversatt fem fulle bind på tre år – og det med glans.

Amund Bjørsnøs arbeider nå med å oversette Tusen og én natt til norsk. I denne samtalen vil de to oversetterne diskutere språklige problemer ved dette oversettelsesarbeidet, med utgangspunkt i et par historier fra Mahdi-håndskriftet: både de generelle vanskelighetene ved å gjengi et semittisk språk på et indoeuropeisk og de spesielle utfordringene ved å gjengi talespråk gjennom femten hundre år på moderne norsk og dansk, krydret med kulturelle og litterære finurligheter.

  • Ellen Wulff, oversetter med ph.d. i moderne arabisk språk og litteratur, har blant annet oversatt Koranen til dansk
  • Amund Bjørsnøs, språkviter, filolog og stipendiat i klassisk arabisk ved UiO

Samtalen vil foregå på dansk og norsk.

Arr.: Oversatte dager

13.00–13.45 Kverneland
JULES VERNES REISEROMANER PÅ NORSK – OVERSETTELSER ELLER ADAPTASJONER?
De norske oversettelsene av Jules Vernes forfatterskap har lenge i virkeligheten vært adaptasjoner av originalforelegget – utdypende og «kompliserte» partier har blitt utelatt. I de mest utrerte tilfellene står nærmest bare et handlingsreferat igjen, fritt gjenfortalt med tanke på en yngre leser. En rekke nyoversatte, komplette utgivelser de siste årene, både i Norge og i utlandet, går grundigere til verks. Per Johan Moe vil i dette foredraget belyse at man av ulike grunner har hatt en oppfatning om at Jules Vernes romaner først og fremst er barnelitteratur, og at mange utgivelser nok har vært preget av dette. Moe står bak en rekke artikler og foredrag om Jules Vernes forfatterskap, hans forhold til Norge og hans illustrerte tekster med referanser til Skandinavia.

  • Per Johan Moe, høgskolelektor ved Institutt for språkfag (Høgskolen i Buskerud og Vestfold), med fagfelt multimodale tekster

Arr.: Oversatte dager / Høgskolen i Buskerud

13.00–13.45 Kjelleren
TEKSTEN I BOBLENE – OM Å OVERSETTE TEGNESERIER
Tegneserier gir oversetteren noen særegne nøtter å knekke. Plassen er ofte begrenset, og ordspill og humor i teksten kan være tett knyttet til bildene. Tegneseriekritiker Erle Marie Sørheim snakker med oversetter Alexander Leborg om de spesielle utfordringene tegneseriemediet byr på, med utgangspunkt i den franske tegneserien Fremtidens araber, som nå har utkommet på norsk.

  • Alexander Leborg, oversetter, forlegger og redaktør
  • Erle Marie Sørheim, litteratur- og tegneseriekritiker, journalist og guidebokforfatter

Arr: Oversatte dager

14.00–14.45 Wergeland
SYRIA OVERSATT
Mohammad Habeeb og Hassan Bahri er to syriske oversettere og forfattere som nå lever i eksil, Habeeb i Stavanger, Bahri i London. De to kollegaene har begge sittet fengslet i mange år, men de har aldri møttes før: Da Habeeb ble fengslet, ble Bahri sluppet ut. På Oversatte dager møtes de for å snakke om å oversette T. S. Eliot og Richard Sennett til arabisk, om å oversette i fengsel og i eksil, og om å oversette bøker som kan skape fred i hjemlandet.

  • Mohammad Habeeb har arbeidet som oversetter av skjønnlitteratur og sakprosa, og som engelsklærer i Syria. Habeebs arbeid som menneskerettsaktivist førte til at han satt fengslet i ni år under Assad-regimet. I løpet av årene i fengsel begynte han å oversette bøker fra engelsk til arabisk. Habeeb kom til Stavanger i august 2015, som byens tiende fribyforfatter. Han har blant annet oversatt T.S. Eliot, José Saramago, Carl Jung og Erich Fromm.
  • Hassan Bahri er utdannet maskiningeniør i Sovjetunionen. Hans politiske aktivisme i hjem­landet ledet til åtte år i fengsel. Bahri begynte i likhet med Habeeb å oversette fra engelsk til arabisk i fengselet og har siden arbeidet som oversetter. Han har siden 2001 levd i eksil i Storbritannia og publisert skjønnlitterære tekster. Bahri har blant annet oversatt Richard Sennett, Elias Canetti og V.S. Naipaul.

Samtaleleder: Ika Kaminka, kunsthistoriker, oversetter fra japansk og engelsk samt leder av Norsk Oversetterforening

Samtalen vil foregå på engelsk. / The conversation will be in English.

Arr.: Norsk PEN

14.00–14.45 Amalie Skram
MELLOM TEKST OG TEATER
I samband med nytt nummer inviterer Tidsskriftet Mellom til ein samtale om teater og omsetjing. Korleis er det annleis å omsetje teater samanlikna med trykt tekst? Kva normer dominerer innanfor teateromsetjing i dag? Kva kan skje med ein tekst når den er innom så mange ulike tolkingsledd og så mange hender på vegen frå manus til scene?

  • Edvard Hoem, forfattar, gjendiktar og skribent
  • Maria Tryti Vennerød, dramatikar, poet og omsetjar
  • Ole Johan Skjelbred, skodespelar, dramaturg, regissør og omsetjar

Samtaleleiar: Runa Kvalsund, redaktør for Tidsskriftet Mellom

Arr.: Tidsskriftet Mellom

14.00–14.30 Kverneland
GOTTA TALK PROPERLY, INNIT. MARKERT SPRÅK I OVERSETTELSE
I sitt forskningsprosjekt om oversettelse av markert språk – for eksempel dialekt, sosiolekt, multietnolekt eller rett og slett grammatiske brudd – i skjønnlitteratur, har Siri Fürst Skogmo gransket fem romaner som er oversatt fra engelsk til norsk mellom 1983 og 2011. Bøkene er alle skrevet av forfattere med indisk bakgrunn og handler om indisk identitet, noe som reflekteres i språket. «Avvikende» språkbruk er kjent for å by på utfordringer i oversettelse, og både over­settelsesteoretikere som Maria Tymoczko og praktiserende oversettere som Bente Christensen antyder at oversettelser er underlagt sterkere krav om normering enn litterære verk på originalspråk. Hva skjer så med dette «ikke-standard»-språket i norske oversettelser?

  • Siri Fürst Skogmo, stipendiat ved UiO og tidligere oversetter

Arr.: Oversatte dager

15.00–15.45 Amalie Skram
KEBABNORSK – OM Å OVERSETTE AVVIK
Unormerte ord, uttrykk og setningsoppbygninger lever sitt liv i norsk dagligtale og i utenlandske bøker, men finner sjeldnere veien inn mellom norske permer. Hva skjer når muntlig, ikke-normert språk oversettes til skrift? Og når avvikende språk oversettes fra ett språk til et annet?

Maria Navarro Skaranger ble tildelt Debutantprisen 2015 for sin kritikerroste roman Alle utlendinger har lukka gardiner, som skildrer ungdomsliv på Oslos østkant. Andreas Østby er Jonas Hassen Khemiris norske oversetter og har skrevet Kebabnorsk ordbok (2005). Sammen med oversettelsesforsker Siri Fürst Skogmo vil de diskutere livsvilkårene for avvikende språk i norsk og oversatt skjønnlitteratur.

  • Maria Navarro Skaranger, forfatter
  • Andreas Østby, forlagsredaktør, oversetter og forfatter av Kebabnorsk ordbok
  • Siri Fürst Skogmo, stipendiat ved UiO og tidligere oversetter

Arr.: Oversatte dager

15.00–15.30 Kverneland
SYNSTOLKING – FOR HVA OG HVEM?
Visste du at man kan oppleve en film uten å kunne se? Synstolking innebærer at en stemme beskriver bildene mellom dialogen i en film for dem som faktisk ikke kan se disse bildene. Så langt er rundt 35 norske spillefilmer synstolket, og NRK og Netflix er blant dem som er i ferd med å utvide tilbudet av synstolkede TV-sendinger.

  • Cathrine Timm Sundin, utdannet tegnspråktolk, arbeider blant annet med synstolking av film

Arr.: Oversatte dager

15.00–15.45 Kjelleren
Å NYOVERSETTE EN KLASSIKER – ASTRID LINDGRENS PIPPI-BØKER
I 2015 var det 70 år siden den første boka om Pippi kom ut. I den forbindelse har Astrid Lindgren-forsker Agnes-Margrethe Bjorvand oversatt de tre Pippi-bøkene på nytt for Cappelen Damm. Bøkene ble først oversatt til norsk av Håkon Bjerre (psevdonym for Hans Braarvig). Helt fram til våre dager har Bjerres oversettelse vært rådende, og fra 1966 har den levd side om side med Jo Tenfjords oversettelse av samleutgaven Boken om Pippi Långstrump, som inneholder de fleste kapitlene i de tre opprinnelige bøkene.

Ambisjonen for nyoversettelsene har vært å modernisere språket for dagens barn, samtidig som Astrid Lindgrens språk ivaretas i større grad enn i tidligere oversettelser. Hva innebærer egentlig dette? Hva er nytt? Og hvordan har det gått med det problematiske n-ordet?

  • Agnes-Margrethe Bjorvand, oversetter og Astrid Lindgren-forsker (UiA)
  • Anne Krogh, redaktør i Cappelen Damms barne- og ungdomsredaksjon

Samtaleleder: Audhild Solberg, forfatter og litteraturviter

Arr.: Oversatte dager / Cappelen Damm

16.00–16.45 Wergeland
INGEN BROR FÅR BLI IGJEN
17 år gammel ble afghaneren Faizullah Muradi rekruttert som tolk for de norske kampstyrkene i Afghanistan. I løpet av sine to år i aktiv tjeneste var Muradi involvert i noen av de hardeste kampene norske militære enheter har utkjempet. Da Norge trakk seg ut, ble han overlatt til seg selv. Soldatløftet «ingen bror får bli igjen» viste seg å være tomme ord. Muradi ble sporet opp av Taliban, som truet ham og familien på livet. Etter en omstridt prosess fikk han innvil­get sin asylsøknad i 2014, og han bor nå i Mandal. Forfatter Jon Gangdal har hjulpet Muradi å skrive ned sin historie – et sant tverrspråklig prosjekt, der en afghaner er intervjuet på engelsk, og hvor virkeligheten som diskuteres, så skal beskrives på norsk. Vi får høre begges tanker rundt kamptolkenes situasjon og arbeidet med boka.

  • Jon Gangdal, journalist, foredragsholder og forfatter
  • Faizullah Muradi, tidligere kamptolk for norske styrker i Afghanistan

Arr.: Oversatte dager

16.00–17.30 Kverneland
HUMMER, KANARI OG BITTERBALLER – ET LITTERÆRT OVERSETTELSESMØTE MELLOM NORGE OG NEDERLAND
Norge og Nederland har mye til felles, som havet, fiske og skøyteløp. Mange nederlendere påstår at det er lett å lese norske aviser – kanskje er det omvendt også? Det bor nederlendere der ingen skulle tru at nokon kunne bu her til lands. Og er raspeballer og skjørbuk norsk eller nederlandsk? Ronny Spaans skal snakke om uventede kulturelle og språklige forbindelser mellom de to landene.

Men det er store forskjeller også, og det erfarer man når man oversetter fra norsk til nederlandsk og omvendt. Hedda Vormeland og Paula Stevens går i duell om hva som er verst, med eksempler fra egen oversettelsespraksis på merkelige kulturelle og språklige fenomener i begge land. Og lurer du på hvordan Mytting eller Knausgård høres ut på nederlandsk og hvilke nederlandske forfattere nordmenn burde lese? Det får du også svar på!

Innslaget krydres med smakebiter fra nylig oversatt nederlandsk litteratur, introdusert og lest av Kyrre Haugen Bakke.

  • Ronny Spaans, journalist i Dag og Tid med doktorgrad om den nederlandske kjøpmannsdikteren Jan Six van Chandelier (1620–1695)
  • Hedda Vormeland, språkvasker, konsulent og oversetter fra nederlandsk og engelsk
  • Paula Stevens, oversetter av over 60 norske romaner til nederlandsk, utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for sin innsats for norsk litteratur i Nederland og Belgia
  • Kyrre Haugen Bakke, skuespiller og oversetter

Arr.: Oversatte dager / NORLA / Nederlands Letterenfonds / Den Kongelige Nederlandske Ambassade i Oslo
Logo voor externen RO_KN_Logo_2_RGB_pos op wit_x_en

16.00–16.45 Amalie Skram
OVERSETTERKÅSERI
Som ved tidligere Oversatte dager har NORLA også denne gang utlyst kåserikonkurranse for oversettere av norsk litteratur til andre språk. Tre vinnere er plukket ut og invitert til Litteratur­huset: Éva Dobos (for Om kommaet, musikken og noen grublerier), Katarzyna Tunkiel (for Kokosbolle i hekken og andre norske spesialiteter) og  Daniela Syczek (for Hva er det oversettelseshverdagen sier?)

Kom og hør deres bidrag! Kokosboller til alle!

Arr.: NORLA

17.00–17.45 Wergeland
ET BRØLENDE, OVERSATT KOR – SVETLANA ALEKSIJEVITSJ PÅ NORSK
Svetlana Aleksijevitsj fikk i 2015 Nobelprisen for sine kollektive dokumentarbøker, der hun lar et stort antall ulike stemmer komme til orde og fortelle sine historier – om Tsjernobyl, om Afghanistan, om Sovjet-tiden, om Fedrelandskrigen. Fire av bøkene er kommet på norsk, med tre forskjellige oversettere. Hvordan har de ivaretatt dette ville korets stemmer? Har de gjort det på samme måte? Og hva med forfatterens stemme, finnes den i slike tekster? To av de norske oversetterne møter Jon Rognlien til samtale om flerstemmighet i oversettelse.

  • Hege Susanne Bergan, oversetter og forfatter, tildelt Kritikerprisen for oversettelsen av Bønn for Tsjernobyl. En fremtidskrønike
  • Alf B. Glad, lektor og oversetter fra russisk og tysk, blant annet av Krigen har intet kvinnelig ansikt og Kister av sink

Samtaleleder: Jon Rognlien, oversetter og litteraturkritiker

Arr.: Oversatte dager / Kagge Forlag

17.00–18.00 Amalie Skram
EUROVISION SONG CONTEST FOR DØVE
Ragna Huse har to ganger tolket finalen i Eurovison Song Contest for døve. Hun forteller her om det å bli virvlet inn i det mediesirkuset ESC er. Vi får høre om arbeidet og om prosessen knyttet til valg av sanger og oversettelsesmetode, performancespråk og mye mer. Foredraget holdes på dansk tegnspråk og tolkes til dansk.

  • Ragna Huse, skuespiller, tegnspråkspoet, tegnspråkssanger og lærer

Arr.: Oversatte dager

17.00–18.00 Kjelleren
DIKT I SKYTTELTRAFIKK
Den libyske poeten Ashur Etwebi har gjendiktet de norske poetene Paal-Helge Haugen og Gunstein Bakke til arabisk, mens Haugen og Bakke har gjendiktet Etwebi til norsk. Sammen har irakiske Manal Al-Sheikh og norske Erling Kittelsen gjendiktet Al-Sheikhs dikt fra arabisk til norsk. Poetkvintetten leser og forteller om gjendiktninger i skytteltrafikk.

  • Ashur Etwebi, poet, oversetter, professor i medisin og kulturaktivist fra Libya. En av landets fremste samtidsforfattere. Etwebi har utgitt ni diktsamlinger og en roman. Mange av diktene hans er oversatt til flere språk.
  • Paal-Helge Haugen, norsk dikter, forfatter og gjendikter.
  • Gunstein Bakke, norsk forfatter og gjendikter.
  • Manal al-Sheikh, poet, journalist og aktivist fra Ninive i Irak. Hun har vært aktiv i den arabiske forfatterunionen, gitt ut egne diktsamlinger og redigert en antologi med moderne arabisk poesi.
  • Erling Kittelsen, norsk forfatter, poet og gjendikter. Kittelsen har vært en pionér i arbeidet med eksilpoeter og har blant annet gjendiktet Muniam Alfaker og Jamshed Masroor.

Opplesningene vil være på arabisk, engelsk og norsk. / The readings will be in Arabic, English and Norwegian.

Arr.: Norsk PEN

 

18.00–18.30 Wergeland
UTDELING AV SPRÅKGLEDEPRISEN
I samarbeid med Språkrådet deler Oversatte dager for andre gang ut Språkgledeprisen. Prisen skal hedre en person i norsk offentlighet som på kreativt vis bidrar til å spre språkglede og skape begeistring for ulike måter å uttrykke seg på. Møt opp og applauder!

Arr.: NFF, NO og Språkrådet

FEST!
Oversatte dager avsluttes med fest og musikk! Etter at programmet avsluttes lørdag, blir det fest i Uranienborgveien 2, og vi ønsker velkommen til en oversatt minikonsert ved Annjo Klungervik Greenall og Martin Högberg. Greenall er professor i engelsk språk ved NTNU og sanger. Hun oversetter engelske tekster skrevet av norske popartister gjennom tidene, til nynorsk. De oversatte tekstene fremfører hun i bossanovastil sammen med jazzgitarist Martin Högberg, som til daglig er gitarlærer ved Institutt for Musikk (NTNU). Tekstene og melodiene strekker seg fra Ephemera og Weld til Morten Abel og Savoy.

Det blir enkel servering og anledning til å kjøpe forfriskninger.
Arrangementet er gratis og åpent for alle: Ta med deg en venn og kom!

Tidspunkt: 18.30-24.00
Hvor: NFF og Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, med inngang fra Parkveien. Et steinkast fra Litteraturhuset.

Arr.: Oversatte dager

Advertisements