Ingen bror får bli igjen

«Over havet: Ingen av oss hadde padlet før. Det gikk i sikksakk og sirkler utover, og kanskje var vi omtrent midtveis da vi mistet retningen i mørket. Jeg var redd, for jeg kunne ikke svømme. Det tror jeg ikke noen av de andre kunne heller. Vi fortsatte å padle og trodde vi var kommet fram til Hellas da vi så noen menn som sto på elvebredden.

En av dem var bevæpnet. Vi visste ikke om det var politiet eller nye menneskesmuglere, men fulgte instruksen om å stikke hull på båten så de i alle fall ikke kunne sende oss tilbake til Tyrkia.»

«Ingen bror får bli igjen» var mottoet til de norske soldatene i Afghanistan. Ingen skulle bli forlatt på slagmarken, verken død eller levende. Kamptolken Faizullah Muradi var bare 17 år da han ble rekruttert som tolk for de norske ISAF-styrkene i Afghanistan. Han kjempet side ved side med dem i to og et halvt år, og da styrkene trakk seg tilbake og Muradi måtte flykte etter å ha blitt truet på livet av Taliban, var det dette mottoet han klamret seg til.

Muradi-Faizullah_Foto-Tri-Nguyen-DinhMen han ble overlatt til seg selv. Soldatløftet skulle vise seg å være tomme ord. Etter en dramatisk flukt organisert av menneskesmuglere via Iran, Hellas og Italia kom han omsider til Norge. Han trodde han endelig hadde kommet til sine egne og håpet å få asyl, men i mai 2014 ble han hentet av politiet i Mandal og satt på første fly ut av landet. Utsendelsen førte til stort oppstyr i mediene, sterke reaksjoner fra opposisjonen på Stortinget og voldsomme protester fra soldatveteraner.

Gjennom den internasjonale oversetterorganisasjonen FIT, Fédération Internationale des Traducteurs, har de norske oversetterne engasjert seg for å legge press på de nasjonale myndighetene om å garantere sikkerhet på lang sikt for tolker og oversettere som har vært i tjeneste for troppestyrkene i Afghanistan.

Gangdal Jon Foto SturlasonForfatteren Jon Gangdal har hjulpet Faizullah Muradi å skrive ned sin historie. Hvordan er det å vokse opp med krig, kjempe for norske styrker og så møte et Norge som ikke erkjenner at man faktisk har deltatt i krig i mange år etter andre verdenskrig? Muradi gir oss et afghansk blikk på Norges ti år gamle innsats i Afghanistan. Boka har blitt et viktig innlegg i debatten både om Norges militære engasjement på fremmed jord og om hvilket ansvar vi har for å ta imot flyktninger fra land der Norge har militære operasjoner.

Dette er også et sant tverrspråklig prosjekt: En afghaner, med turkmensk og dari som morsmål, har blitt intervjuet på engelsk. Virkeligheten som diskuteres, skal så beskrives på norsk.

Lørdag 20. februar kan du høre både Muradi og Gangdal fortelle om arbeidet med boka og om livshistorien som ligger bak den.

Advertisements