«Det annet kjønn» på andre språk

I år er det 30 år siden Simone de Beauvoir døde, men hun ruver fremdeles på filosofiens stjernehimmel som den moderne feminismens skaper, og som en av det forrige århundres viktigste tenkere. Hennes sentrale filosofiske verk Det annet kjønn fra 1949 er også i dag en helt uomgjengelig feministisk tekst.

Bente Christensen

Bente Christensen

I verket tar de Beauvoir opp absolutt alt som vedrører kvinners situasjon ved midten av det tjuende århundre: kvinner og kvinnelighet i myter, historie, filosofi og litteratur, husarbeid, forelskelse, ekteskap, barn, alderdom og visjoner om fremtidig frihet. Hennes hovedtese er at det er mannen som er det egentlige subjekt, mens kvinnen er den andre.

Med sine godt over åtte hundre sider er dette et enormt verk, og de tidlige oversettelsene til de fleste språk var forkortede utgaver. Vi ønsker å se på hva som lå til grunn for beslutningene for hva som kom med i de forkortede oversettelsene. I USA fikk zoologen H.M. Parshley i oppdrag å oversette boka, da det amerikanske forlaget trodde at det dreide seg om en slags fransk versjon av Kinsey-rapporten. Ga man ikke teksten tilstrekkelig oppmerksomhet og respekt fordi de Beauvoir var kvinne? På svensk var kapitlet om psykoanalysen borte. Det samme var kapitlet om lesbisk kjærlighet og et kapittel kalt «Prostituerte og elskerinner». Var det tidsånden eller villet sensur som avgjorde hva som kom med?

Åsa Moberg

Åsa Moberg

Kvinner over hele verden kjente seg imidlertid igjen i Det annet kjønn på 1950- og 1960-tallet. I Frankrike solgte det første bindet i 22 000 eksemplarer på én uke. Og 1970-tallets kvinnebevegelse gjorde boka til en bestselger igjen.

Mange land siktet så på å få ferdig en full oversettelse til 50-årsjubileet for den første utgaven i Frankrike, men få fikk det til i tide. I Norge ferdigstilte Bente Christensen sin fullstendige oversettelse i 2001. Sammen med Adam Inczèdy-Gombos sto Åsa Moberg for den svenske nyoversettelsen, som kom året etter. Fredag 19. februar møtes Christensen og Moberg i samtale med Marta Breen, feminist, forfatter og styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, under Oversatte dager.

Advertisements