I Seinäjoki i Finland har det blitt arrangert en stor tangofestival hvert år siden 1985, de siste årene med mer enn 100 000 besøkende. Her kåres åretes beste nye tango, årets beste tangopar og ikke minst: årets tangokonge og tangodronning – som altså ikke konkurrerer om å danse, men om å synge tango. Tangomarkkinat, som festivalen heter, vitner om at tangoen har en helt spesiell posisjon i Finland. Men hvordan ble det slik? Les videre
I 2013 utkom Ellen Wulffs danske oversettelse av gigantverket Tusen og én natt, et arbeid som virkelig fortjener betegnelsen «oversetterbragd». Ikke bare fordi dette er den første komplette oversettelse av verket til et skandinavisk språk, eller fordi hun oversatte den på rekordtid (fem år – hun må ha tatt natten til hjelp!), men fordi Wulff gjendiktet all poesien i de opprinnelige tolv klassiske versemålene og gjenskapte den arabiske prosaens bokstavrim.
Amatøroversetteren herjer – kanskje legger vi best merke til det i artikler fra avisenes kjendis- og nyhetsredaksjoner. Det skal gå raskt, og amatøroversetteren er ofte kanskje ikke klar over at det er oversettelse hen holder på med.
Da den kjente og kjære Hollywood-skuespilleren Robin Williams hadde trukket sitt siste sukk, kunne vi her til lands lese at Robins nøkternhet var intakt (Robin’s sobriety was intact), og at Kevin Spacey ville savne ham uten mål (I will miss him beyond measure). Bedre går det ikke når nyhetsredaksjonene forsyner seg av saker fra amerikansk og britisk presse:
– Jeg er bittert skuffet, uttalte en «bitterly disappointed» Kofi Annan til BBC da Ebola-krisen var et faktum. Oversettelsen sto å lese både på NRK.no og Dagbladet.no. Les videre
«Over havet: Ingen av oss hadde padlet før. Det gikk i sikksakk og sirkler utover, og kanskje var vi omtrent midtveis da vi mistet retningen i mørket. Jeg var redd, for jeg kunne ikke svømme. Det tror jeg ikke noen av de andre kunne heller. Vi fortsatte å padle og trodde vi var kommet fram til Hellas da vi så noen menn som sto på elvebredden.
En av dem var bevæpnet. Vi visste ikke om det var politiet eller nye menneskesmuglere, men fulgte instruksen om å stikke hull på båten så de i alle fall ikke kunne sende oss tilbake til Tyrkia.»
«Ingen bror får bli igjen» var mottoet til de norske soldatene i Afghanistan. Ingen skulle bli forlatt på slagmarken, verken død eller levende. Kamptolken Faizullah Muradi var bare 17 år da han ble rekruttert som tolk for de norske ISAF-styrkene i Afghanistan. Han kjempet side ved side med dem i to og et halvt år, og da styrkene trakk seg tilbake og Muradi måtte flykte etter å ha blitt truet på livet av Taliban, var det dette mottoet han klamret seg til. Les videre