Holder språkfloraen på å visne?

I den senere årene har man kunnet lese følgende overskrifter i norske aviser:

  • Legger ned masterstudier i tysk og fransk
  • Universitetet i Oslo legger ned hebraiskstudiet
  • UiT Norges arktiske universitet vurderer å legge ned Russland-studier
  • En stille død for sanskrit i Norge
  • UiS legger ned tysk, spansk og fransk
  • UiO har vedtatt å legge ned bachelorprogrammene Latin-Amerika-studier og portugisisk

Stemmer at dette er en tendens i tiden? Det kan virke som om den oppvoksende slekt klarer seg med engelsk og Google Translate. Og det snakkes mye om engelskspråklig dominans og manglende satsing på norsk som forskningsspråk. Men engelsk fordriver ikke bare norsk, det erstatter også mange fremmedspråk. Samtidig vet vi at samfunnet vårt er langt mer språklig sammensatt nå enn for 20-30 år siden, og at det fremdeles er behov for språkkyndige. Hva blir konsekvensene om flere og flere språk forsvinner fra undervisningstilbudet? Hva skjer med tilgangen til verdenslitteraturen? Rekrutteringen til oversetterfaget? Hvis det er ønskelig med et språklig mangfold i samfunnet vår, hvilket ansvar har myndighetene og universitetene for å opprettholde tilbudet om et bredt spekter av fremmedspråk? Hvordan skape en relevant språkundervisning av god kvalitet?

Disse og flere spørsmål vil bli debattert i en panelsamtale, og deltakerne er:

  • Rebekka Borsch, statssekretær i Kunnskapsdepartementet
  • Karen Gammelgård, leder for Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved UiO
  • Sissel Maria Rike, førstelektor ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved UiA
  • Bjørnar Øverland, daglig leder i tekst- og oversetterbyrået Totaltekst
  • Ann Helen Brendehaug, salgs- og markedsansvarlig i SolumBokvennen

Ordstyrer er Bente Christensen, dr. philos og oversetter.

 

Reklamer