Sametinget inviterer:

Ovcci vuomi njuolgá
Beaivi gállá váibamassii**

Blir samisk joik og lyrikk like bra på norsk? Mens vi venter på startskuddet for oversetterfestivalen, kan vi varme opp med samiske toner hentet fra Biret Ristin Saras plate Áidnen* som kom i 2013. Det er første gang det samiske miljøet er med på Oversatte dager, og Biret Ristin Sara vil snakke om joik og oversettelse av dette særegne musikalske og kulturelle uttrykket. Hun har en lang og innholdsrik cv, og har vært med på plateinnspillinger, teater- og filmforestillinger, konserter og prosjekter av alle slag. Hun har også vært – og er –engasjert på organisasjonsnivå, blant annet i den samiske musikkorganisasjonen.

Vi kan også glede oss til å møte Inga Rava Eira, som er lyriker og forfatter av både læremiddelverk og barnebøker. Hun har i likhet med Biret Ristin Sara hatt en rekke kunstneriske oppdrag som spenner fra opplesninger ved offisielle tilstelninger til oversettelser og gjendiktninger. For tiden leder hun den samiske forfatterforeningen, og under Oversatte dager, vil hun dele sine erfaringer med oversettelse av samisk lyrikk.**

Harald Gaski kommer med et foredrag om metaforiske betegnelser for ulv og bjørn, og hva de forteller om samisk språk og samenes syn på relasjonen mellom menneske og natur. Gaski er professor i samisk kultur og litteratur ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, og har vært en pådriver for å bygge opp samisk litteratur som akademisk disiplin. Han har utgitt bøker og artikler om samisk kultur, litteratur og joik, både på samisk, norsk og engelsk siden 80-tallet.

Disse tre har viet livet til å formidle den samiske kulturen, og vi er glad for å ønske dem velkommen til Oversatte dager!

Hør fra platen Áidnen her.

** Traveren som suser gjennom ni skoger
Sola blafrer av tretthet

Alt du skulle ønske du visste om teksting

Teksting av filmer og serier er ikke så enkelt som man skulle tro. Det er mange hensyn som må tas, det er tekniske begrensninger, og det er hele tiden et press for å levere raskere og billigere tekster. Hva er kunsten? Hvilke regler gjelder? Hvordan vet man forskjell på god og dårlig teksting? Og hva gjøres for å bedre situasjonen?

NRKs tekster Søren Munch kommer for å gi et praktisk innblikk i teksting med eksempler fra serien Le Bureau som han selv har oversatt fra fransk. Henrik Walter-Johnsen fra NAViO skal fortelle om hvilke regler som gjelder for teksting i Norge og hvordan bransjen har gått sammen om å definere et regelverk for å beskytte den norske modellen mot press fra store, multinasjonale aktører. Jan Pedersen gir en innføring i hvordan man kan måle kvaliteten på teksting. Det er faktisk så nøyaktig at det holder vann i retten! Til slutt skal Amalie Foss som er leder i AVTE snakke om hvordan tekstere og andre audiovisuelle oversettere i hele Europa har gått sammen for å kjempe for bedre kvalitet på oversettelser og bedre arbeidsvilkår for oversettere, blant annet ved å ta Netflix ved hornene.

Bli med på en språkreise i Europa

I boka LINGO tar den nederlandske og språkmektige forfatteren Gaston Dorren leserne med på en forrykende språkreise gjennom et sekstitalls europeiske språk. Under oversatte dager kan du bli med på to guidede turer i det europeiske språkmangfoldet:

Fredag møter Gaston Dorren sin norske oversetter Hedda Vormeland i en samtale som har fått tittelen Fra elveland til fjellheim – med en mellomlanding utaskjærs. Her vil de snakke om hvordan en viktig del av oversettelsesprosessen har vært å tilpasse innholdet, både på mikro- og makronivå. For da Hedda fikk oppdraget med å være språkreisefører for norske lesere, var det ikke gitt at de friske karakteristikkene, de språklige sammenhengene og etymologiske betraktningene lot seg overføre direkte. Samarbeidet med oversetterne har ifølge Gaston vært moro, og ganske forskjellig fra land til land. Det har også tvunget ham som forfatter til å tenke nøye gjennom både kildespråk og målspråk – og språket som beskrives.

Lørdag vil Gaston i frisk stil gi oss et innblikk i hva som kjennetegner utvalgte europeiske språk. Har vi egentlig bruk for svensk? Hva er det med franskens avhengighet av mamma? Og hva skjedde med tysken? Han har også sitt å si om norsk. Kan det for eksempel være slik at Bergensk egentlig er en keltisk dialekt? Og bør nordmenn gi slipp på både bokmål og nynorsk og heller gå skikkelig freestyle og skrive frinorsk?

På forfatterens blogg kan du lese mer om Lingo – og frinorsk. Der kan du også høre Hedda Vormeland lese et utdrag av LINGO på norsk: https://languagewriter.com/pa-norsk/

Visste du forresten at Tanum Litteraturhuset har tatt inn bøkene som diskuteres på Oversatte dager? Her kan du kjøpe Lingo, både på norsk og et utvalg europeiske språk.

LINGO-innslagene støttes av Nederlands letterenfonds

Foto: Roeland Fossen

Holder språkfloraen på å visne?

I den senere årene har man kunnet lese følgende overskrifter i norske aviser:

  • Legger ned masterstudier i tysk og fransk
  • Universitetet i Oslo legger ned hebraiskstudiet
  • UiT Norges arktiske universitet vurderer å legge ned Russland-studier
  • En stille død for sanskrit i Norge
  • UiS legger ned tysk, spansk og fransk
  • UiO har vedtatt å legge ned bachelorprogrammene Latin-Amerika-studier og portugisisk

Stemmer at dette er en tendens i tiden? Det kan virke som om den oppvoksende slekt klarer seg med engelsk og Google Translate. Og det snakkes mye om engelskspråklig dominans og manglende satsing på norsk som forskningsspråk. Men engelsk fordriver ikke bare norsk, det erstatter også mange fremmedspråk. Samtidig vet vi at samfunnet vårt er langt mer språklig sammensatt nå enn for 20-30 år siden, og at det fremdeles er behov for språkkyndige. Hva blir konsekvensene om flere og flere språk forsvinner fra undervisningstilbudet? Hva skjer med tilgangen til verdenslitteraturen? Rekrutteringen til oversetterfaget? Hvis det er ønskelig med et språklig mangfold i samfunnet vår, hvilket ansvar har myndighetene og universitetene for å opprettholde tilbudet om et bredt spekter av fremmedspråk? Hvordan skape en relevant språkundervisning av god kvalitet?

Disse og flere spørsmål vil bli debattert i en panelsamtale, og deltakerne er:

  • Rebekka Borsch, statssekretær i Kunnskapsdepartementet
  • Karen Gammelgård, leder for Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved UiO
  • Sissel Maria Rike, førstelektor ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved UiA
  • Bjørnar Øverland, daglig leder i tekst- og oversetterbyrået Totaltekst
  • Ann Helen Brendehaug, salgs- og markedsansvarlig i SolumBokvennen

Ordstyrer er Bente Christensen, dr. philos og oversetter.

 

Alt klart for Oversatte dager

Hvert tredje år smeller det fra kjeller til loft hos Litteraturhuset. Nå er tiden igjen atter inne for Oversatte dager.

 

28. februar til 2. mars er det klart for Oversatte dager, på Litteraturhuset i Oslo. Det er Norsk oversetterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Norsk audiovisuell oversetterforening som inviterer til nok en storstilt fordypning i oversettelse. For fjerde gang vil Litteraturhuset i Oslo fylles av språkglade og språknysgjerrige som får muligheten til å delta på 50 ulike arrangement. Se fullt program på NFFOs hjemmesider eller oversattedager.no.
Å be en festivalleder om å plukke ut noen favoritter er vel å be en forelder peke ut sitt favorittbarn. Men vi tok likevel sjansen, og spurte prosjektleder Eva Dobos: hva gleder du deg mest til under Oversatte dager?
– Jeg gleder meg til flere ting, akkurat som en forelder gleder seg over en barneflokk hvor alle har noe ved seg; den ene er morsom og underfundig, den andre er god til å synge, den tredje flink i lynsjakk; det er vanskelig å peke ut en, de appellerer på hver sin måte, sier Eva Dobos.   
– Skal jeg likevel peke ut noe som jeg er ekstra spent på, så er det møte med islandske Audur Ava Olafsdottir, som ble tildelt årets Nordisk litteraturpris, og som takker sine oversettere for at bøkene hennes har funnet veien til lesere som ikke kan islandsk. Altså en forfatter som har skjønt at det er oversettere som bringer litteraturen ut til verden, at det er de som er forfatterens stemme utenfor hjemlandets grenser.
– Blant favorittene er også en beretning om hvordan ungdomsserien Skam skapte nye ord i Danmark, et innslag om ulvemetaforer i samisk poesi, og samtalen med oversetteren som har gjendiktet Inferno av Dantes Gudommelig komedie i bundet verseform. Det blir debatter om forbudte bøker, om Jane Austen på norsk, Wergeland på engelsk, teksting av filmer, det blir sanger, joik og lynkurs i oversettelse for ungdommer. Vi skal også høre om hvordan kan man tolke musikk for dem som ikke hører, eller et bilde for dem som ikke ser. Og ikke minst: publikummere vil få anledning til å prøve seg som oversettere – det blir konkurranse om å skrive norsk tekst til den udødelige Something stupid av Frank Sinatra. Mye å glede seg til!     

– Her blir altså en stor spennvidde i arrangementene, og mange av livets områder blir berørt. Hva ønsker dere å vise fram med denne festivalen?
– Det vi ønsker med festivalen er å rette oppmerksomheten mot alt oversatt, og illustrere betydningen av oversetterarbeidet. Vi må gir bedre bevissthet om at utenlandske forfattere skriver på sitt språk, mens det er oversetterne som skaper hans eller hennes norske språklige og stilistiske univers. Leseren er dessverre ikke alltid klar over hvilken innsats oversetteren gjør, og det er altså vår misjon å fortelle om det, spre ordet og kaste mer lys over hva jobben vår handler om. Hvordan ville vår del av verden ha vært uten oss til å bringe utenlandsk litteratur, gode faktabøker, dokumentarer og norsktekstede filmer til Norge?  Den ville definitivt ha mistet en dimensjon og blitt mer fargeløs og mindre spennende.

– Hvis du skal forsøke deg på en forklaring og en tolkning, hvilke mennesketyper blir oversettere?
En oversetter er et utrolig engasjert menneske, med sterk integritet og respekt for språket. Det kan være menn, kvinner, unge som gamle, med godt språkøre og rimelig god til å skrive norsk. En oversetter er presis og fokusert og har en god porsjon selvdisiplin. Som mennesketype er oversetteren ofte introvert og sitter helst alene med sin tekst, helt til hun eller han møter en annen introvert kollega som også har sittet lenge alene med sin tekst. Slike møter ender som regel i lange fester.
– En oversetter kan tilsynelatende drive dank eller gjøre helt andre ting enn å oversette. Skrive små reportasjer om hverdagen på Facebook, eller fotografere av katter, blomster og himmelen, for eksempel. Men dette er bare teknikk: det surrer ord, setninger og formuleringer rundt i hodet på dem, og i det øyeblikk de setter seg til å jobbe, er fokuset på plass igjen.
Men for all del, om oversettere er aldri så småsære, er oversettelse noe magisk. Det krever alt av fysisk og mental energi, men gir skaperglede og en følelse av å være uunnværlig, av at uten oss kommer jordkloden til å slutter gå rundt.     

– Såpass, ja. Ryktene sier at du har arrangert litteraturfestival før. Fortell litt om det.
– Ja, du tenker vel på min lille kulturfest i Undredal! Jeg er skikkelig stolt av den unike festivalen som jeg fant på for 5-6 år siden. Med lite midler og mye egeninnsats av venner har jeg klart å få til en to dagers norsk-ungarsk kulturfestival i UNESCO-bygda Undredal ved Sognefjorden, for tredje gang nå i sommer. I år inviterte vi en av Ungarns beste jazzsangere med sin gitarist, som ellers opptrer i Europas storbyer. Det ble spilt på ukulele og lest Garcia Lorca på tre språk, og ja, vi hadde selvfølgelig en spennende fabulering om vin som kultur.  
– I noe mindre målestokk enn Oversatte dager, men den handlet om det samme: Skape forståelse og bringe en annen kultur nærmere oss.

 

Bildetekst:
– Leserene er dessverre ikke alltid klar over hvilken innsats oversetteren gjør, og det er altså vår misjon å fortelle om det, spre ordet og kaste mer lys over hva jobben vår handler om, sier Eva Dobos, prosjektleder for Oversatte dager 28. februar til 1. mars på Litteraturhuset i Oslo.

Tekst:
Sverre Gunnar Haga

Foto:
Ilja C. Hendel

Baksida av medaljen: Omsetting og vondskap

Vi har lett for å tenke på omsetting som noko bra. Men i seg sjølv er ikkje omsetting godt. Omsetting kan gjerast på måtar og med mål som valdar meir skade enn dei bygger bruer. Dersom ein verkeleg skal kunne gi utfyllande svar på korleis omsetting forandrar verda, må ein også gå inn i det vonde. Kva plass får vondskapen når vi fortel omsettingshistoria vår? Tidsskriftet Mellom stiller dette spørsmålet til tre paneldeltakarar med ulike kjennskapar til omsettingsverda.

Omsettaren får stor plass når vi skriv om omsettingshistoria, men er ein viktig omsettar også ein omsettar som har gjort noko godt? Kan den omsette litteraturen spele ei rolle når makthavarar ønsker å halde på posisjonen sin? Og er det mogleg å tileigne seg litterære verk gjennom omsetting for å gi sin politiske agendaen eit litterært fundament?

Dette er tema som vi ønsker å ta opp i løpet av denne samtalen med Birgit Bjerck (redaksjonsmedlem for Norsk Oversetterleksikon) , Ida Hove Solberg (ph.d. i omsettingsstudiar) og Giuliano D’Amico (førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo), som skal leiast av Erlend Wichne (redaktør i tidsskriftet Mellom).

Les meir:
http://oversetterforeningen.no/mellom-2-2018-medaljens-to-sider/

Foto: Lise Hartvigsen, forsidebilde Mellom #2/2018.