SKAMdinavisk

Allerede før SKAM ble vist på dansk TV var serien uhyre populær i Danmark, og mange mente at det ikke var nødvendig med en oversettelse mellom to så nært beslektede språk. Hvilke utfordringer støter den audiovisuelle oversetter på når språkene er så like, og hvordan gjengir man norsk ungdomsslang på dansk?

Eskil Hein jobbet med undertekstingen av SKAM til dansk, og måtte forholde seg til et publikum som allerede var godt kjent med serien. Han forteller om utfordringer og løsninger i oversettelsen mellom to så nært beslektede språk.

Foto: NRK og Annelise Hartmann Eskesen (DR)

Reklamer

Språkgledeprisen – hvem bør få den?

Vet du om en person i norsk offentlighet som på kreativt vis bidrar til å spre språkglede og skape begeistring for ulike måter å uttrykke seg på? Da kan du være med å nominere kandidater til Språkgledeprisen 2019. Prisen skal gå til en person som sprer språkglede, enten muntlig eller skriftlig, og som er godt kjent. Kanskje vet du om en politiker, en forfatter, en avisskribent eller lignende som du mener fortjener prisen?

Språkgledeprisen deles ut av Norsk audiovisuell oversetterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Norsk Oversetterforening. Prisen for 2019 vil bli delt ut under Oversatte dager 2019 på Litteraturhuset i Oslo. Prisen er tidligere tildelt Kristin Fridtun og Knut Nærum.

Send ditt forslag til kandidater til post@translators.no innen onsdag 9. januar 2019, med en kort begrunnelse. Skriv «Språkgledeprisen 2019» i emnefeltet.

Kulturell formidling over grensene: kvensk, russisk, finsk og samisk

Representanter fra universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet vil gi et innblikk i språklig samarbeid på Nordkalotten:

Samuli Paulaharju ble født i Sør-Østerbotten i 1875 og brukte store deler av livet på å samle inn tradisjonsmateriale. Hver sommer i over førti år reiste han rundt og snakket med folk. Som autodidakt folketradisjonssamler fikk han ikke alltid den anerkjennelsen arbeidsinnsatsen burde tilsi. Men nå oversettes noe av materialet til norsk. Medvirkende: Leena Niiranen, professor i finsk og kvensk språkvitenskap og Anitta Viinikka-Kallinen, førsteamanuensis i finsk og kvensk kultur og litteratur.

Maksim Ivanovitsj Starostins unike dagbok fra 2. verdenskrig ble utgitt på norsk i fjor. Starostin kom fra Murmansk, og han hadde fremtredende posisjoner, både militære og politiske. Dagboken gir førstehånds beretninger om alt fra været til avanserte militære operasjoner. Medvirkende: Marit Bjerkeng, tidligere dosent i russisk.

Den samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää gikk bort i 2001, men han etterlot seg litteratur, musikk og kunst som i høyeste grad lever videre. I 1991 fikk Valkeapää, som den første samiske forfatter, Nordisk råds litteraturpris for diktsamlingen Beaivi, áhcazan, på norsk Solen, min far. Hvordan er det å oversette hans verker? Medvirkende: Harald Gaski professor i samisk kultur og litteratur og Tore Nesset, professor i russisk språkvitenskap.

 

Les mer:

Samuli Paulaharju

Nils-Aslak Valkeapää

Maksim Ivanovitsj Starostin

 

Foto: Orkana forlag og Wikicommons

Kristin Fridtun – Håvamål og mannemål

Kristin Fridtun er filolog og har teke for seg Håvamål, eit av dei best kjende verka frå den norrøne litteraturen. Diktet er omsett til ei rekkje språk, og norske lesarar har fleire gode omsetjingar å velja mellom. Men korleis er tilhøvet mellom originalteksta og omsetjingane? Har det noko å seia at alle omsetjarane er menn? Få svaret på Oversatte dager 2019, og benytt sjansen til å prøve deg på norrøne versemål og stavrim.

Les mer i Morgenbladets artikkel fra 23. september 2018.

Foto: Lene Sørøy Neverdal

 

Kate Briggs: This little art?

Britiske Kate Briggs’ personlige og høyst originale essay This Little Art fikk mye oppmerksomhet da det ble utgitt i bokform på Fitzcarraldo Editions i fjor. Med utgangspunkt i sitt eget arbeid med oversettelse av Roland Barthes foredragsnotater, filosoferer hun over hva oversettelse kan være. Hun forsøker å finne det som kan bevege oss fra velkjente ideer som uselviskhet og troskap mot begreper som omtanke, finfølelse og oppmerksomhet. Her hjemme ble forfatteren portrettert i Morgenbladet, og boken fikk en fyldig anmeldelse i Prosa. På Oversatte dager vil Kate Briggs avsløre hvorfor hun har kalt essayet den lille kunsten.

Les mer om essayet på prosa.no / i Morgenbladet.

Foto: Fitzcarraldo Editions